Magenta er ikke som andre farger

Man prater iblant om alle regnbuens farger, og regnbuen har jo den kjente huskeregelen ROGGBIF. Altså rød, orange, gul, grunn, blå, indigo, fiolett. Men regnbuen er ikke diskretisert - det er ikke nøyaktig syv klart avgrensede områder, men derimot glidende overganger. Totalt sett får vi mye flere nyanser enn disse syv. Likefullt er det endel farger som glimrer med sitt fravær - brun, magenta og hvit finner du ikke selv om du tar frem lupen. Pussig.

Så kan man diskutere om hvit og sort egentlig er farger. Akkurat det er det egentlig ikke så vanskelig å svare på. Men først må vi få på plass litt bakgrunnsstoff.

Syn har med lys å gjøre, som er en form for elektromagnetisk stråling. Øyet vårt fanger bare opp en bestemt og ganske begrenset del av dette elektromagnetiske spektret, ca 400-800 nanometer. Det er forøvrig nettopp disse bølgelengde som utgjør hovedtyngden av sollyset som når frem til jordoverflaten. Litt av et sammentreff! I tillegg finnes radiobølger, infrarød stråling, også videre.

Hvitt lys er en noenlunde jevn blanding av alle bølgelendene i hele spennet 400-800. Regnbuen oppstår ved at lyset brytes, av vanndråper, slik at de ulike bølgelengdene som brytes ulikt spres ut i en slags vifte. I regnbuen ser man dermed alle fargene som består av ensartet lys, altså de med en bestemt bølgelengde.

For å komme noe særlig videre herifra så må vi også gå inn på hvordan øyet fanger opp lys. Hovedideen er detektorer som slår ut på lys (hvitt). Fravær av lys betyr da ingen utslag (sort). Men vi har også fargesyn, ved at vi har tre ulike typer detektorer, som igjen har ulik sensitivitet for ulike bølgelengder. Disse svarer omtrent til rødt, grønt og blått, men de er ikke helt selektive. De fanger alle sammen opp et visst spenn av farget lys, og det er betydelig overlapp mellom disse områdene.

Hvordan kan vi da se andre farger enn disse tre? Dette er igrunnen veldig enkelt. Hvis vi får gult lys inn på netthinnen, så vil det bli utslag i både de røde og de grønne tappene. En lengre bølgelengde ville gitt kun rødt utlsag, en kortere ville gitt kun grønt utslag. Og forholdstallet mellom disse to utslagene forteller deg noe om hvor signalet er plassert mellom disse to ytterpunktene. Altså oppfatter vi gult som en bestemt fordeling av utslag: noenlunde like mengder rødt og grønt, ingenting blått.

Dermed har vi allerede hele regnbuen dekket. Men hva hvis vi hadde opplevd utslag på både rødt og blått, men ingenting på grønt, som ligger mellom dem? Det vil jo skje om man blander rødt og blått lys, selv om det ikke finnes noen ensartet bølgelengde som produserer dette signalet. Og nettopp denne blandingen er det øyet opplever som magenta.

Så magenta er ikke en farge, i den forstand at den ikke har noen bestemt bølgelengde. Men den er en farge, i den forstand at den svarer til en bestemt type utslag i fotoreseptorene i øyet. Og i denne siste måten å tenke farger, så er også hvit og sort farger; henholdsvis alt slår ut og ingenting slår ut.

Og alt dette betyr også at det finnes farger vi ikke kan skille fra hverandre - en ensartet bølgelengde mellom rød og grønn, og den tilsvarende blandingen av rød og grønn som gir samme signalrespons. Blandet rødt og grønt lys er fysisk veldig forskjellig fra gult, og det er lett å lage fotoceller som kan skille dem fra hverandre. Men siden de har samme signatur hos oss, rent signalmessig, så er vi ute av stand til å skille mellom dem. Merk også at denne tilsvarende bølgelengden ikke finnes for magenta, fordi vi har et målepunkt mellom rødt og blått, nemlig grønt.

Så får nå hver og én velge, om de synes det er mest absurd at sort skal regnes som en farge, eller at gult er to ulike farger vi ikke kan se forskjell på, eller noe enda mer kreativt.