Følelser som rettesnor

Vi kan varme opp med noen åpenbare eksempler. Det store problemet med rus er nettopp at den føles godt, samtidig som den gjerne leder til dårlige avgjørelser, både på kort og lengre sikt. Dette kjenner de fleste så godt til at det ikke krever noen nærmere forklaring. Det samme gjelder for mindre åpenbare tilfeller. Det er bra at man setter pris på god mat, men appetitten er samtidig også en plage for dem som har problemer med vekten.

Det er også viktig å huske på at negative følelser også har en positiv funksjon. Det er bra at det gjør vondt om vi legger hånden på en varm kokeplate - smerten i seg selv trenger man ikke å være takknemmelig for, men motivasjonen til å trekke hånden vekk har stor verdi. Det er bra at man har vondt i ankelen etter å ha tråkket over, så man holder seg rolig og unngår belastninger mens skaden leges. Det er slitsomt å holde ut når man er trøtt, men det har en viss sammenheng med at det heller ikke er så sunt i lengden.

Ikke engang noe så rosenrødt som kjærlighet er ubetinget positivt. Det kan bli vanskelig når den ikke gjengjeldes, og det er vel få følelser som har endt opp med like mye uansvarlig dumskap som gjensidig, blindende kjærlighet. Enda styggere blir det gjerne om man føler for sterkt for noen som er kontrollerende, manipulerende eller voldelig. Disse tre kommer dessuten gjerne som en pakkeeløsning.

Det er viktig å skjelne mellom to ulike dimensjoner når det kommer til følelser - hvordan de oppleves og hvilken verdi de har som rettesnor. Rus scorer for mange høyt på den første aksen, og med moderasjon trenger den ikke å slå så galt ut på den andre heller. Men det krever disiplin og kontroll. Gulrotjuice er visstnok skikkelig sunt - jeg er ikke helt overbevist - men smaker pyton.

Det vesentligste er alt i alt samsvaret mellom disse to dimensjonene, at vi føler og opplever på en måte som er godt kalibrert med hva som er godt for oss på lang sikt. Problemene oppstår når vi har lyst til ting vi ikke burde gjøre og ikke orker det som er riktig. Ikke engang sympati og medlidenhet er udelt positivt - andre kan bruke dem til å utnytte deg, og selv under mer uskyldige omstendigheter kan de lede inn på en katastrofal kurs. Også hat og hevn er i enkelte av sine former skapende og sivilisasjonsbærende.

Dessverre er mennesker kompliserte maskiner som opererer i veldig krevende omgivelser, og på mange måter har vi byttet ut vårt naturlig miljø med et radikalt annet, mindre intuitivt samfunn. Derfor er det essensielt å være bevisst på forskjellen mellom godt og riktig, som ofte peker i helt ulike kompassretninger. Ideelt sett burde man lagt mer innsats i å eliminere disse fellene fra samfunnet, på mye samme måte som det er bra at heisdørene er lukket når heisen er i en annen etasje. Men dette er en veldig umoderne måte å tenke. Det er mye bedre med individuell frihet, og å la alle og enhver få smake konsekvensene av å la seg forlede.

Begrepet naturalistic fallacy brukes gjerne om at det er feil å legge til grunn at noe må være godt bare fordi det er naturlig. Primitive mennesker drev tross alt med stammekrig, slaveri og voldtekt. Men det er en desto grovere feilslutningen å tro at alt man har lyst til å gjøre og alt som føles godt dermed er legitimt - det beror på en antagelse om at menneskenaturen er langt mer perfekt enn den er. Og ikke bare menneskenaturen, som en slags abstrakt, frittsvevende størrelse, men også det følelseslivet hver og en av oss er utstyrt med.

Og om man fokuserer på disse problemene så vil de fleste være enige. Eksempelet med rus er tross alt veldig illustrerende. Men det stikker langt dypere. I et spørsmål som eggdonasjon er de klart vanligste arugmentene:

• det føles riktig (for dem som vil bli foreldre)
• det føles galt (at samfunnet skal legge seg opp i det)
• det føles urettferdig (å skulle forskjellsbehandle vis-à-vis sæddonasjon)
• det føles ubehagelig (å stille spørsmål ved om barn har krav på en biologisk tilknytning)

Dessverre er vi ikke så gode på å føle oss frem til de langsiktige, samfunnsmessige konsekvensene av politiske avgjørelser.