Ikke alt er intuitivt

Oppveksten gir mange en forventning om at verden skal være logisk, eller i det minste begripelig, og at intuisjonen vår er til å stole på. Vi er nemlig skapt med en god forståelse av små tallstørellser og en nær sagt magisk evne til å tilegne oss språk. Ingenting er enklere for et menneske enn å kjenne igjen ansikter, selv om det rent informasjonsteknologisk er en ganske ugrei oppgave.

Mange stritter derfor veldig i mot når det kommer til problemer som ligger litt utenfor intuisjonens komfortsone. Prøv å forklare et barn at tyngdekraft ikke peker nedover, men bare inn mot jordens sentrum. Og at det derfor går helt fint å bo på andre siden av jorden. Og at jorden faktisk er kuleformet, selv om det ikke virker sånn når man er ute og leker i snøen. Prøv for den saks skyld selv å skjønne dette med at månen hele tiden ramler ned mot jorden, på mye samme måte som et eple du måtte slippe, men at den likevel ikke kommer noe nærmere oss.

Om man roter seg bort i avanserte problemstillinger som har en viss avstand til sånt vi styrer med i hverdagen, så lærer man seg etterhvert at intuisjonen er en snubletråd like ofte som en støttespiller. Det gjelder ikke bare fysikk. For eksempel virker det gjerne intuitivt at brune øyne på sikt burde fortrenge blå øyne, på grunn av dette med dominante og recessive egenskaper. Men dominansen gjelder kun hvilket gen som uttrykkes. Arvsmessig har de helt jevnbyrdige, uavhengig av hvilket øyenfarge som er uttrykt.

Og om man tar et ordentlig gjørmebad i teoretisk fysikk, så blir ting etterhvert så rart at mange har problemer med å tro på at det kan stemme. Uten å gå for mye inn på detaljene så er det altså slik at lyshastigheten er konstant, og når man nærmer seg den hastigheten så kan to mennesker godt peke på hverandre og begge se at hverandres klokker går langsommere enn sin egen. Utropstegn. Kikker du på små ting så blir det igrunnen bare verre, hvor en enkelt partikkel kan finne på å gå litt gjennom to ulike åpninger samtidig og mer eller mindre kollidere med seg selv i tillegg.

Det er helt naturlig å føle at dette er for dumt. Det kan ikke stemme, det høres ut som eventyr. Og det er ingen som egentlig ønsker at det skal være så vanskelig, men det er dessverre de enkleste forklaringene vi klarer å finne, som også samsvarer med hvordan verden faktisk fungerer.

Og om man tenker seg nøye om, så er det egentlig ingenting rart med dette. Den menneskelige intuisjonen er ikke noen slags tryllekunster som trekker absolutte sannheter opp av en magisk hatt. Tvert i mot - den er evolusjonært tilpasset sånne problemer som primater trenger å bry seg om, for å bringe slekten videre. Og den er kalibrert med slike ting som vi har med å gjøre i hverdagen.

Det hadde vært veldig rart om intuisjonen vår ikke var brukbar for hvordan ting faller og at ting ser mindre ut på avstand. Men der er den altså veldig god. Og at den er nær sagt verdiløs når det kommer til lyshastigheter og kvarker er akkurat like naturlig som at en sportsbil ikke egner seg spesielt godt til å bestige fjelltopper eller krysse Den engelske kanal.