Det raske svaret: ikke stort. Men det er kanskje greit å begrunne litt.
Noen spørsmål er vanskelige å besvare, rett og slett fordi det er vanskelig å få klarhet i fakta. Hvor mye veier Kheopspyramiden? Nei, si det. Andre spørsmål er strengt tatt umulige å besvare, fordi de er underdefinert. Hva ville skjedd om Kina oppdaget Amerika, og ikke Europa?
Dette er et såkalt kontrafaktisk spørsmål, hvor vi forestiller oss at historien utviklet seg på en annen måte. Men det er mange historiske realiteter vi kan endre på for å oppnå akkurat dette resultatet, og spørsmålet forteller oss ikke hvilken av mulighetene vi skal velge. Ser vi for oss et svakere Europa med mindre teknologisk utvikling og kanskje mer stridigheter med den muslimske verden? Ser vi for oss et rikere Kina med større oppdagertrang som kom oss i forkjøpet? Dette har alt å si.
Tilsvarende er det altså slik at dyr ikke kan snakke, og hva dyr eventuelt skulle sagt avhenger av hva vi skulle endret på for å gi dem denne ferdigheten.
Men la oss først prate litt om språk hos mennesker. Ifølge Steven Pinker er språk nærmere å være et menneskelig instinkt enn noen slags oppfinnelse. Visstnok har man aldri klart å finne menneskesamfunn uten talespråk, uansett hvor primitive de måtte være. Videre påstås det at døve av seg selv utvikler høyst sofistikerte tegnspråk, om man lar mange nok av dem vokse opp sammen. Det prates mye om at mennesker har spesielt godt utviklede taleorganer, men dette kan ikke være mye av forklaringen, for mennesker bruker altså svært like språk over veldig forskjellige grensesnitt - talespråk, tegnspråk, skriftspråk, blant annet.
Og jo nærmere man kikker på hva språk er, jo vanskeligere ser det ut å prøve å trekke et skille mellom språk og intelligens. Personlige pronomen baserer seg på at vi skiller mellom to kategorier, hann- og hunkjønn. Flertallsformene forutsetter en helt grunnleggende tallforståelse. Måten vi bruker ett enkelt verb, å gå, både om fysisk bevegelse, om tidsforløp og om en lyspære som ikke lenger lyser krever abstraksjon.
Altså er det ingen meningsfull måte å gi dyr et faktisk språk, uten å dermed endre intelligensen deres. Samtidig er det ingen måte å gjøre dyr til abstrakte tenkere, uten at de også vil begynne å oppføre seg helt anderledes. Det er dermed ikke mulig å si noe særlig fornuftig å si om hva dyr ville sagt.
Dyr har antageligvis allerede pseudo-språk som svarer omtrent til hva de er i stand til å tenke og de sosiale behovene de har. Katter har for eksempel endel ulike mjauelyder som uttrykker sult, redsel, smerte, sinne, osv.
Vi kunne sett for oss at katter ville kunne forklart oss hvordan de finner hjem og hvordan de alltid klarer å lande riktig, om de hadde språk, men dette er egentlig en kortslutning. Selv om mennesker kan gå, så er det veldig få som kan fortelle deg hvordan denne bevegelsen fungerer. Det er tross alt langt mer komplisert enn å bytte på hvilket fot man løfter. Det er ikke sikkert katter har et særlig mer bevisst forhold til disse tingene, enn vi har til hvordan vi fordøyer et måltid.
Altså - det er et vanskelig spørsmål, og svaret avhenger av hva vi egentlig mener. Men ikke stort er nok en grei gjetning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar