Spørsmålet gir kanskje mest mening om man er bonde og irriterer seg litt over at man klekker frem så mange hanekyllinger, selv om egentlig er verpehøns man er ute etter. Også med kjøttfe skjønner man fort at man vil ha flere kyr enn okser, for å få nok kalver til å holde bestanden oppe. Dette løser man greiest ved å kjønnsdiskriminere i forbindelse med slakt.
Likevel er det altså slik at alle pattedyr man kan navnet på får omtrent like mange avkom av hvert kjønn. Blant mennesker er det endog en svak overvekt av gutter (51.5%). Burde det ikke vært sånn, med seleksjon og evolusjon og sånt, at populasjoner med stor overvekt at jenter reproduserte seg raskere og utkonkurrerte de andre?
Løsningen på problemet ligger i at en skjev kjønnsfordeling er en ustabil likevekt. Man må holde i tankene at alle barn har nøyaktig en mor og en far, iallfall rent biologisk. Hvis menneskeheten hadde hatt haremlignende tilstander, hvor det ble født ni jenter per gutt, så ville det nødvendigvis vært slik at guttene i en generasjon i gjennomsnitt fikk ni ganger så mange barn som jentene.
Konsekvensen blir da at individer som bryter med mønstret, ved å være mer disponert for å få guttebarn enn populasjonen forøvrig, blir premiert med disproporsjonalt mange barnebarn og oldebarn og også videre. Og over tid vil denne effekten presse kjønnsbalansen tilbake mot midtpunktet.
Det finnes likevel endel dyrearter hvor hannene konkurrerer voldsomt, og hvor en enkelt hann kan monopolisere et titalls hunndyr. Men dersom det ikke er kjønnsskjevheter allerede i fødselstallene, så bryter ikke dette med prinsippet over. Selv om enkelte hanndyr vil ha enorm forplantningsmessig suksess, så er baksiden av speilet at de øvrige hannene kommer til kort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar