Det heter seg at om man ikke kan forklare noe på en enkel måte, så har man ikke forstått det ordentlig. Som med munnhell flest så er det litt sannhet i det, men tøyer du strikken for langt så ryker den. Jeg spanderer gjerne en kaffe på en som raskt kan forklare meg hvorfor man bor på Island og på Grønnland, men i Japan.
Det må jo selvsagt være fordi Japan består av flere øyer. Men Australia bor man vel i, eller? Og etter å ha stirret meg blind på dette, så er jeg ikke lenger sikker på om man er på ferie i eller på Kanariøyene. Og hva er egentlig greia med at man kan være på matbutikken, men kun i klesbutikken? Merkelig.
Jeg kunne skrevet mye om disse preposisjonsproblemene. Akkurat hvilket av disse småordene som er riktig er gjerne noe at det aller siste man får orden på, når man lærer seg et fremmedspråk. Men det var ikke poenget å rote seg for mye bort i språk akkurat i denne omgang.
Tanken er altså å veldig raskt prøve å si noe som er både sant og interessant om sider av verden som vi vanligvis ikke tenker på nøye over. Kanskje med ekstra stor vekt på sånt som man må være litt spesielt skrudd sammen for å bry seg om. For eksempel - hvorfor er det månen som står for det viktigste bidraget til tidevannet på jorden, mens det i all hovedsak er solen som styrer selve jordbanen? Mystisk.
Også har jeg for uvane å skrive for langt og for mye, og mange av spørsmålene jeg har tenkt meg innom burde egentlig vært behandlet i bokform. Så her er det en ekstra utfordring å prøve å fatte seg i korthet. En god tommelfingerregel er at om det blir bruk for underoverskrifter, så er det allerede for langt.
Man kan avslutte med nok et svulstig munnhell, visstnok etter ingen ringere enn Blaise Pascal: Jeg har skrevet et lengre brev enn vanlig; jeg fant ikke tiden til å gjøre det kortere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar